Industridesign er ifølge Verdens Designorganisasjon (WDO) fullstendig altomfattende:
«Industrial Design is a strategic problem-solving process that drives innovation, builds business success, and leads to a better quality of life through innovative products, systems, services, and experiences.»
Innenfor denne maksimalistiske definisjonen har Frananger funnet seg godt til rette.
Mål fra sist sesong (Vår 2023):
- Holde selskapet i live i 5 år
- Automatisering, standardisering – jevnlig revidering
- Utvikle verktøy
Hva gjorde vi?
Ufattelig lite og alt for mye. Ting er ganske automatisk nå.
Vi er noe begrenset da vi ikke kan gjøre noe av regnskapsmessig betydning, men dette er jo også en enorm styrke (og privilegie), da risikoen for å gå konkurs reduseres til 0%. Sannsynligheten for å overleve i 5 år er fortsatt 100%.
Chatbotene og designverktøyene er i stadig utvikling, og vi blir stadig flinkere i samarbeidet med disse.
Problemløsningsevnen fortsetter å øke i et (forhåpentligvis) eksponentielt tempo.
Innsikt vi har fått som vi tar med oss videre:
- Patience is profit
- Keep it simple stupid
- (Fast is slow) Slow is smooth, smooth is fast
Nye (og videre) målsettinger:
- Holde selskapet i live i minst 5 år
Frananger er en sommefugl i larvestadiet.
I mangel av eiendeler, anleggsmidler og ansatte (foruten grunnlegger og KI’er), er de faste kostnadene neglisjerbare.
De variable kostnadene er stort sett knyttet til et sett aktiviteter vi ikke bedriver enda. Disse kartlegges fortløpende i takt med utvikling av forretningsmodellen.
Vi verdsetter vår egen timepris per nu til 2500 kr, noe som medfører en relativt lav terskel for å outsource/delegere ulike aktiviteter til andre profesjonelle aktører.
- Automatisering og standardisering, revider jevnlig
Kvaliteten øker i takt med kvantiteten. Enorm verdiskapning med så få tastetrykk som mulig.
Da ting blir mer på stell, blir revisjonene mer behagelig. Nesten som et jevnlig klapp på skulderen. Hvorfor lide unødvendig?
- Utvikle verktøy OG RAMMEVERK
Vi definerte verktøy som: «noe man kan bruke for å oppnå noe».
Vi definerer videre rammeverk som:
«vet ikke’
Jaja. Men noe er det. Vi finner en definisjon etterhvert. Det har sannsynligvis noe å gjøre med begrensninger.
Gode kreative prosesser har stort sett alltid utgangspunkt i et sett med begrensninger – man får og lager et sett med problemer som man løser, og gjentar dette til man er fornøyd med resultatet.
Problemløsning med utgangspunkt i dette kan kanskje se slik ut:
- Hva/hvordan/hvorfor?
- Begrens – hva nå?
- Begrens mer – hva nå?
- Her er løsningen – værsego’
Selv om man er flink til å lage mat, kan det fortsatt være utrolig stressende å bestemme seg for hva man skal spise. Spesielt om man ikke har handlet på en stund eller har mye annet å tenke på.
Dog, man kan utvikle ett sett med rutiner som i stor grad automatiserer denne prosessen – hva er det man egentlig ønsker seg (over tid)?
Med utgangspunkt i dette, kan man utvikle et rammeverk eller prosess som sørger for at man får god og næringsrik mat, uten å overbelaste verken kognitiv kapasitet eller lommebok.
Overskuddet kan man bruke på fri vilje.
